Sliten i fotan

Før festen skiftet jeg, og hadde kun på meg ting som var svarte, hvite og sølvfargede (pluss den lilla boleroen siden den dekker armene).

Selv om jeg ikke kjente noen andre enn Marianne (har hilst på ene søstera og foreldrene, men det er mange år siden), satt jeg ikke akkurat ensom, og folkene var veldig hyggelige :) Men jeg ble spurt mer enn én gang om hvilken menighet jeg tilhørte ;)

I ellevetiden dro jeg hjem, for jeg visste ikke hvor lenge bussene gikk. Sa først ha det til Marianne, og skulle si ha det til brudgommen også. Han spurte om jeg kunne vente fem minutter. Det viste seg at han hadde skrevet (tror jeg) en sang til henne som han sang med litt ustø stemme - men det var bare nydelig :)

Jeg rakk akkurat bussen, men rakk ikke t-banen fra Grorud. Lurte på om jeg skulle vente 25 minutter på neste bane eller gå på vonde føtter i den lange oppoverbakken (som tar 15 minutter når jeg ikke er sliten eller har høye hæler på). Men lokalbussen går tydeligvis helt til nesten midnatt, så jeg rakk akkurat den også :)

Ferdigsminket og klar til vielsen


Digger skoene, men det er begrenset hvor lenge jeg kan bruke dem ;)


Meg og Marianne :)


Det beste selvportrettet jeg klarte å ta :p