mandag 26. oktober 2009

Tester blogging fra iPod-en

Testing, testing, 1, 2, 3, 4 ... Kan ikke legge til bilder, tror jeg.

Tele 2 Uno

ENDELIG! Det har tatt evigheter, men i dag fikk jeg endelig bestilt Tele2-abonnement. Det går noen dager før jeg får nytt SIM-kort, men det er ikke noe å gjøre med det.

Det har blitt mange e-poster til dem, og de ville jo ikke gi meg fordi de bare hadde sjekket ligningen fra da jeg var student og da jeg nettopp hadde begynt å jobbe. Til slutt ba de om kopi av ansettelseskontrakt eller lønnslipp, men da jeg endelig fikk gjort det i dag, fikk jeg e-post fra dem om at jeg nå kunne bestille. De har sannsynligvis lagt inn ett eller annet manuelt i systemet for å bekrefte at jeg får abonnement. Uansett, det var på tide!

Speaking of «på tide». Det var på tide å stå opp kl. halv ti i dag! Jeg husker at klokka ringte kl. seks, og så sovnet jeg tydeligvis igjen. De gangene det skjer, pleier jeg alltid å våkne igjen i åtte-tiden. Skjønner ikke hvorfor jeg sov så lenge. Var ikke spesielt sliten og jeg hadde ikke problemer med å legge meg, eller noe. Jaja.

lørdag 24. oktober 2009

Kunstprosjekt på Romsås

De siste dagene har det hengt diverse plakater og lignende rundt omkring på senteret og i heisene som går ned til t-banen. Jeg regnet med det var barneskolen som sto bak, men det kommer stadig flere ting opp, og i går så jeg at det var et prosjekt fra 15 studenter ved Kunsthøgskolen.

Noe av det prosjektet består av:
* Lapp i heisen hvor folk blir oppfordret å skrive hva de skal ha til middag
* En postboks hvor folk blir bedt om å legge oppskrifter, slik at studentene kan lage en multikulturell oppskriftsbok
* En diger plakat, som er det første man ser når man går av heisen, hvor det står hei på mange språk
* Oppblåste gummihanser og et skilt hvor det står Shake a hand
* Et Post-it-hjerte hvor folk har skrevet ting



Noen synes kanskje det er tullete at et kunstprosjekt skal se så barnslig ut, men det gjør meg glad, så da bryr jeg meg ikke om hva andre synes :) Og som studentene selv sier, skal de jobbe med utfordringer og muligheter på Romsås.

Grønn suppe med svinekjøtt

Hvis du liker ertesuppe, kan jeg anbefale denne. Kjempeenkel og rask å lage :)

Regnbue

Hver morgen går jeg gjennom det som kalles Kunstpassasjen når jeg går av t-banen. Vanligvis er det malerier som henger, og det er ikke alltid utstillingene er noe jeg orker å se mer enn en gang på. Men de siste ukene har dette vært utstillingen. Kanskje ikke noe folk flest ville kalt kunst, men jeg synes det er fint og en fin start på dagen :)

Alle lampene lyser ikke hele tiden, så det var ikke lett å få tatt bilde mens alle lampene lyste og det ikke var noen folk i veien.

tirsdag 20. oktober 2009

Skremselspropaganda?

På vei hjem fra Maja i helga så jeg disse plakatene klistret opp på stort sett hver eneste vegg i hele t-banen.



Jeg skjønner folk har bekymringer rundt vaksinen, sånn vil det nok alltid være når en ny vaksine kommer på markedet. Mange argumenterer med at de ikke er i risikogruppen, men som du kan lese her, er 1 av 3 av de som havner i respirator ikke i noen risikogrupper, og da synes jeg det er litt bekymringsverdig at kun 21 prosent sier de vil ta vaksinen. De fleste slipper riktignok billig unna, med bare noen dagers sykdom, men det er jo viktig å hindre at de spres til hele befolkningen.

Rett skal være rett, jeg er litt bekymret selv, men det er fordi jeg generelt sett ikke liker medisiner. Jeg liker ikke engang å ta smertestillende fordi jeg er redd for at kroppen skal bli immun (basert på en artikkel jeg leste for mange år siden om at vi i dag tar så masse medisiner at de rett og slett slutter å virke). Og jeg tilhører faktisk risikogruppen ...

Folk skal få kunne ta sine egne valg, men jeg synes det er temmelig feigt å henge opp slike plakater uten å i det minste tørre å stå for det man sier. (Det er ingen informasjon på plakaten om hvem dette er fra, hvordan man kan kontakte dem eller hvor man kan finne mer informasjon.)

Jeg trodde vi på jobben hadde holdt oss unna svineinfluensaen, men det viser seg at hun ene (sannsynligvis) har hatt det. Hun fikk bare diagnose over telefon og var frisk igjen i løpet av et par dager, men måtte holde seg hjemme en hel uke. Jeg - og resten av jobbfolket - visste ikke noe om dette fordi det ble besluttet å ikke si noe, fordi de ikke ville at folk skulle få lettere panikk. Synes egentlig det var en helt grei avgjørelse. Det var bare tilfeldigheter som gjorde at jeg fikk vite det, så jeg er nok fortsatt en av svært få som vet det.

søndag 11. oktober 2009

Hjelp!

Jeg var på fest hos en kollega i går, han og han ene han bor med hadde felles bursdagsfeiring. Jeg tok med meg Ann Jorunn, for hun har møtt kollegaen min før, på tirsdagsquizen. Siden AJ hadde mye å oversette i dag, bestilte vi taxi i tre-tiden. Taxien skulle komme ganske raskt, så vi gikk ut for å vente. Før vi var kommet oss så langt, ringte taxien. Jeg klarte å legge på i stedet for å svare, men jeg ringte opp igjen med en gang for å si at vi var på vei. Men sjåføren sa bare at han hadde tatt med seg noen andre, så vi måtte ringe og bestille ny taxi. Vi fikk praiet en annen som kom kjørende, og kom oss ned til sentrum i 3.30-tiden. Jeg skulle vente med AJ til hennes buss kom i fire-tiden, selv om det gikk forbi tre busser til Romsås mens vi ventet. Etter at hun hadde gått til sin buss, gikk jeg bort til Oslo S for å vente på min. Og jeg ventet. Og ventet. Og ventet. Til slutt, 25 minutter for sent, kom bussen. I mellomtiden hadde en skravlesyk, eldre nordlending fått det for seg at jeg var hyggelig selskap. Snakket med ham til vi kom på bussen, men da satte jeg meg ved siden av en eller annen fyr, denne gangen en skravlesyk tyrker som nesten ikke snakket et ord norsk. Etter en stund ble jeg lei, og satte på musikken min igjen. Men det gikk ikke lange tiden før han prikket borti meg og ville snakke mer. Han sa han skulle av på Rosenhoff, og jeg sa jeg skulle av på Grorud (ville ikke si hvor jeg egentlig skulle av). Da vi kom til Rosenhoff, sa jeg fra, men da skulle han visst til Grorud, han også ...

Så snart det ble ledig, gikk jeg og satte meg lenger bak i bussen. Rett foran nordlendingen. Som snart prikket meg på skulderen fordi han fortsatt var skravlesyk. Oh, lucky day.

En forsinket buss, en busstans pga. feil med døren og to skravlesyke personer senere var jeg endelig hjemme litt over kl. fem. (Var litt nervøs da tyrkeren ikke gikk av på Grorud heller, men han hadde visst sovnet, så han gikk heldigvis ikke av på Romsås heller.)

I løpet av de 7 timene jeg var på fest, drakk jeg en flaske vin, en drink og spiste litt spritgelé. Jeg var ikke engang brisen, men det hindret ikke at jeg plutselig ble skikkelig dårlig da jeg kom hjem. Satt oppe til klokken seks og drakk vann og så på et TV-program om fluefiske (!), og akkurat da jeg var klar til å legge meg, klarte jeg å kaste opp (i doen, i fall noen skulle lure). Jeg hadde tatt to smertestillende, men var redd for at jeg kastet dem opp, så jeg tok to til.

Det viser seg at man egentlig bare skal ta en om gangen av de tablettene, så det forklarer kanskje hvorfor jeg sov til kl. 17.15! Seriøst, jeg holdt på å få sjokk. Men det kan jo ikke være annen forklaring enn at tablettene slo meg helt ut. Litt skummelt, egentlig ...

Nå har jeg spist litt middag og ser på seriene mine. Skal prøve å legge meg tidlig, for jeg må egentlig tidlig opp i morgen. Kryss fingrene for at jeg får sove ;)

fredag 9. oktober 2009

Det nytter å bitche

Jeg sendte en småbitchy e-post til Elkjøp i går hvor jeg klagde over at jeg selv måtte ta kontakt for å få vite hva som skjer, og jeg sa jeg synes det var rett og rimelig at jeg fikk ett eller annet tilleggsprodukt, f.eks. lader eller bæreveske når iPod-en først kommer. I dag ringte de og sa de skulle sende meg en iPod-lader på mandag :p De koster 250,-, så det var jo veldig greit :)

Jeg spurte om hun hadde noe mer informasjon om når selve iPod-en leveres, men det ante hun ikke. Alt hun visste, var at de skulle komme på tirsdag denne uken og at de fortsatt venter.

Snart helg

Og det er på tide. Mandag jobbet jeg 12 timer, tirsdag jobbet jeg 9 timer før jeg dro rett på quiz, onsdag dro jeg på kino rett etter jobb og i går jobbet jeg 11 timer. Har dermed kommet sent hjem hver dag denne uka, og har ennå ikke fått spist fårikålen jeg tok ut av fryseren for å ha til middag på onsdag. Håper den fortsatt er god :)

I morgen skal jeg på fest hos en kollega, han samme som pleier å ha tirsdagsquizen. Drar med meg Ann Jorunn, for vi pleier å dra på quizen sammen, så da har de i alle fall møtt hverandre.

torsdag 8. oktober 2009

Se opp :)

I går spurte Maja om vi skulle dra på kino og se Se opp, noe jeg ble glad for, for denne filmen har fått mye skryt. Vi bestemte oss for å se den i 3D, noe som betyr at det koster mer enn vanlig. Etter å ha betalt 220,- for billettene våre (110,- per billett, altså), så jeg at jeg hadde bestilt til kl. ett i stedet for kl. seks, så jeg prøvde desperat å ringe til kinoen for å få byttet. Ringte og ringte og ringte, og hver gang det gikk noen minutter, kom det opptattsignal, og så ble forbindelsen brutt. De hadde også et mobilnummer, men det var bare opptatt hver gang jeg ringte. Til slutt gikk jeg bort til nærmeste kino (akkurat da det var brannøvelse på jobben, så jeg hadde ikke fått gjort noe uansett), men de var så klart stengt. Da jeg kom tilbake på jobben, prøvde jeg å ringe en siste gang, og kom endelig gjennom på mobilnummeret. Hadde en hvit løgn på plass, for å sikre at jeg fikk byttet billettene (innen nå var den andre forestillingen begynt for lenge siden), men det var ikke noe problem å få byttet :)

Filmen var den beste animasjonsfilmen jeg har sett på mange, mange år, med en utrolig herlig historie og karakterer. Shrek vil alltid være den beste animasjonsfilmen for meg, men jeg tror denne ligger på en klar andreplass! Siden det var 3D, var det heller ikke tekster, så da kunne man konsentrere seg om kun filmen. Og for å gjøre opplevelsen bortimot perfekt, var alle på kinoen stille stort sett hele tiden. Jeg pleier alltid å irritere meg på kino, for folk snakker med hverandre, telefoner ringer, mer enn én gang har det vært folk som tar telefonen midt under forestillingen, det er alltid noen som prøver å åpne innpakket godteri så stille som mulig, og tror at det beste er å åpne papiret s a a a k t e ... Jeg tror faktisk jeg slår til og kaller dette for årets kinoopplevelse* :D

Selv om vi så den i 3D, tror jeg nok opplevelsen ville vært fantastisk i vanlig form også, så løp og kjøp billetter nå.

*I sterk konkurranse med Hangover, som var en utrolig kul film!

mandag 5. oktober 2009

Duste-Elkjøp

For tre uker siden bestilte jeg iPod touch, og den skulle sendes ut fredag for halvannen uke siden. På torsdag var jeg lei av å vente, og sendte e-post til dem. Fikk ikke noe svar, så på lørdag ringte jeg. Hun jeg snakket med sa at det sto i systemet deres at de skulle ringe meg (den merknaden var skrevet inn på fredag, så da hadde de lest e-posten, men ikke orket å svare på den). Det viser seg at de ikke engang har sendt ut iPod-en, selv om hun ikke visste hvorfor (muligens forsinkelse fra leverandør). Jeg spurte om jeg kunne hente den i en butikk, noe hun sa kanskje gikk, men da måtte jeg finne en butikk hvor de hadde den tilgjengelig, så hun anbefalte meg å vente til de ringer tidlig denne uken. Temmelig dårlig service at de ikke engang gir beskjed om at det er store forsinkelser, spesielt når jeg vet at de har lest e-posten jeg sendte.

lørdag 3. oktober 2009

Nesten ferdig bad

Nå ligger smykkekleshengeren til tørk etter nettopp å ha blitt malt og de andre tre, røde kleshengerne er nylakkert, så de må nok ligge ute på terrassen til i morgen.

Her er i alle fall bilder av nytt, rødt bad. Ikke fint med blått inni speilskapet når det kun er ett speil, og jeg er fortsatt ikke happy med verken veggen eller gulvet, men alt til sin tid :)

Nymalte skap og nye, røde ting :)


Nyfargede håndduker. Kunne ikke farge så mange, får heller kjøpe mer farge når jeg har råd.

torsdag 1. oktober 2009

Twist kurerer trist

I dag flytter vår tyske oversetter til Tyskland, og skal bo der ut året for å friske opp tysken sin (hun er tidlig i 60-årene). Jeg liker henne godt, hun er snill og livlig, og er ofte innom kontoret vårt. Hun har kontor rett over meg, og jeg sitter med ryggen sånn at vi ser hverandre hver dag. Jeg glemte helt å si hadet i går før jeg dro fra jobben, og da jeg kom på jobben i morges, hang det en pose på døra. Oppi den lå den en diger pose Twist og denne lappen:



:)