Hjelp!

Jeg var på fest hos en kollega i går, han og han ene han bor med hadde felles bursdagsfeiring. Jeg tok med meg Ann Jorunn, for hun har møtt kollegaen min før, på tirsdagsquizen. Siden AJ hadde mye å oversette i dag, bestilte vi taxi i tre-tiden. Taxien skulle komme ganske raskt, så vi gikk ut for å vente. Før vi var kommet oss så langt, ringte taxien. Jeg klarte å legge på i stedet for å svare, men jeg ringte opp igjen med en gang for å si at vi var på vei. Men sjåføren sa bare at han hadde tatt med seg noen andre, så vi måtte ringe og bestille ny taxi. Vi fikk praiet en annen som kom kjørende, og kom oss ned til sentrum i 3.30-tiden. Jeg skulle vente med AJ til hennes buss kom i fire-tiden, selv om det gikk forbi tre busser til Romsås mens vi ventet. Etter at hun hadde gått til sin buss, gikk jeg bort til Oslo S for å vente på min. Og jeg ventet. Og ventet. Og ventet. Til slutt, 25 minutter for sent, kom bussen. I mellomtiden hadde en skravlesyk, eldre nordlending fått det for seg at jeg var hyggelig selskap. Snakket med ham til vi kom på bussen, men da satte jeg meg ved siden av en eller annen fyr, denne gangen en skravlesyk tyrker som nesten ikke snakket et ord norsk. Etter en stund ble jeg lei, og satte på musikken min igjen. Men det gikk ikke lange tiden før han prikket borti meg og ville snakke mer. Han sa han skulle av på Rosenhoff, og jeg sa jeg skulle av på Grorud (ville ikke si hvor jeg egentlig skulle av). Da vi kom til Rosenhoff, sa jeg fra, men da skulle han visst til Grorud, han også ...

Så snart det ble ledig, gikk jeg og satte meg lenger bak i bussen. Rett foran nordlendingen. Som snart prikket meg på skulderen fordi han fortsatt var skravlesyk. Oh, lucky day.

En forsinket buss, en busstans pga. feil med døren og to skravlesyke personer senere var jeg endelig hjemme litt over kl. fem. (Var litt nervøs da tyrkeren ikke gikk av på Grorud heller, men han hadde visst sovnet, så han gikk heldigvis ikke av på Romsås heller.)

I løpet av de 7 timene jeg var på fest, drakk jeg en flaske vin, en drink og spiste litt spritgelé. Jeg var ikke engang brisen, men det hindret ikke at jeg plutselig ble skikkelig dårlig da jeg kom hjem. Satt oppe til klokken seks og drakk vann og så på et TV-program om fluefiske (!), og akkurat da jeg var klar til å legge meg, klarte jeg å kaste opp (i doen, i fall noen skulle lure). Jeg hadde tatt to smertestillende, men var redd for at jeg kastet dem opp, så jeg tok to til.

Det viser seg at man egentlig bare skal ta en om gangen av de tablettene, så det forklarer kanskje hvorfor jeg sov til kl. 17.15! Seriøst, jeg holdt på å få sjokk. Men det kan jo ikke være annen forklaring enn at tablettene slo meg helt ut. Litt skummelt, egentlig ...

Nå har jeg spist litt middag og ser på seriene mine. Skal prøve å legge meg tidlig, for jeg må egentlig tidlig opp i morgen. Kryss fingrene for at jeg får sove ;)