Etter å ha stått opp kl. 3.30, etter ca. tre timers søvn, dro jeg og Maja til Istanbul forrige onsdag morgen. Etter å ha slappet av på rommet en time eller to sammen med Haniffa, tok vi en tur rundt i gamlebyen, hvor vi overnattet. Det var nesten 30 grader, og vi gikk nedover en lang bakke til sjøen, hvor vi etter hvert fant oss en café med havutsikt. Maten var ikke mye å skryte av, men det var flott å få med seg solnedgangen fra en saccosekk :)
Her er noen sitater jeg noterte meg den dagen:
Maja: Do you have a menu?
Kelner: I am the menu.
Jeg tror de skrudde opp prisene heftig da vi skulle betale, og prisen bare var skrevet for hånd på en papirlapp ...
Haniffa, da hun så de kritthvite bena mine: HOLY SHIT!
Innkaster på restaurant: Lady, you eat here?
Silje: We just ate. I'm so full!
Innkaster: Please, eat some more.
På torsdag sov vi til nesten kl. 10, alle tre, så lite som vi hadde sovet natta før. Frokosten varte til kl. 10.30, sto det, så vi kom dit litt etter kl. 10. Jeg så på klokka da vi var tilbake på rommet, og vi hadde sittet i nesten en time og skravlet og spist! Bra de ikke kastet oss ut :)
Vi dro til Galata-broen, hvor jeg dro på jakt etter en geocache (og fant den), før vi tok gondolbane til Pierre Loti, en liten landsby ikke så langt fra byen, med vakker utsikt. Før vi dro opp, sa Haniffa til den lokale isselgeren at vi skulle ha is "with tricks". Dette er hva vi fikk:
Deretter dro vi til Eyüp Sultan-komplekset. Der kom en eldre mann bort til oss, og ba oss med inn i det vi trodde var museum, men som var kontoret til noe slags skole for fattige. Mennene var mest interessert i Haniffa, siden hun er muslimsk, så jeg tror jeg og Maja ble bedt med for at vi ikke skulle kjede oss utenfor ;) De ga oss hver vår koran (liten versjon i lommeformat) og noen brosjyrer, og forklarte hva de drev med. Da de gikk ut for å be, ble hun ene dama som var der, igjen sammen med oss. Kanskje for at vi ikke skulle kjede oss? Vi kommuniserte som best vi kunne, på tross av at hun ikke kunne engelsk. Hun spilte litt på tromme og ney, en fløyte. Etterpå viste hun oss masse bilder hun har malt og tegnet (hun er utrolig flink, og det virket som om hun tegnet for barnebøker), og la oss til og med til som venner på Facebook :)
Etterpå gikk Haniffa for å be, mens jeg og Maja sjekket folkelivet. Det var små gutter kledd som konger over alt - fordi det er slik man behandler små gutter som nettopp er omskjært :-/
Vi suste tilbake til hotellet, for Ioana skulle komme ca. kl. 19.30. Hun satt imidlertid fast i trafikken, så det tok fortsatt et par timer før hun kom, stakkars. Da var det rett ut for å spise middag. Noe som nok en gang ble en forholdsvis laber opplevelse.
På vei tilbake til hotellet stakk vi innom en butikk som selger Turkish Delight og annet snop. Jeg fikk en smakeprøve på noe, og tok først en liten bit. Selgeren pekte på munnen, og jeg trodde han mente jeg skulle spise hele biten med én gang. Men neida, han prøvde bare å si at jeg ikke måtte spise tråden i midten! Da jeg skulle betale for det lille jeg skulle ha, sa han at det var gratis. Betaling for showet da jeg prøvde å få ut tråden av den klissete greia, kanskje? :p
Etter en kaffe på hotellet, kom bartenderen bort til oss med (alkoholfrie) drinker. Snakker om service!
Fredagen dro vi til Hagia Sofia, og betalte for en guidet tur (da slapp vi også køen). Det viste seg at guiden hadde bodd flere år i Sverige, og til og med i Bergen :) Etter lunsj på en noe forblåst takterrasse, besøkte vi Basilikasisternen, et gammelt undergrunnssystem hvor de fikk vannet sitt fra i sikkert minst 1000 år. Deretter dro vi til Den blå moské, som ligger ganske i nærheten av de andre to severdighetene. Vi fikk ikke komme inn mens det var bønn, og måtte ha på oss skaut da vi først slapp inn.
På vei hjem stoppet vi på en iskremrestaurant, hvor vi spiste is med kniv og gaffel, akkompagnert av en oppildnet kelner som snakket om hvorfor han ikke støttet protestene. Hadde klart meg uten foredraget, for jeg synes det er slitsomt når folk skal prakke på meg sine meninger, spesielt når jeg ikke har et nyansert bilde av saken. (We are 17 million, they are only 1 million, or maybe 5 million. Hvis 1 million mennesker protesterer, er det kanskje en grunn til det?)
Anyway, det ble middag på hotellcafeen, og etter at vi var gode og mette, spurte kelneren om vi var klare for en overraskelse. Han hadde hendene bak ryggen, så jeg tenkte han skulle gi oss noe. Men han ba oss føle etter ham, og tok oss med til heisen. Deretter ba han oss ta den til opp og gå til restauranten, som var stengt. Der møtte han oss, og ba oss nok en gang om å følge etter ham. I barområdet sto kokken og en annen bartender. Vår bartender og kokken gikk deretter opp nok en trapp, og da de slo opp dørene, sto vi på taket av hotellet, med fantastisk utsikt over byen - Istanbul by night. En perfekt slutt på en flott dag :)
Lørdag dro vi til Grand Bazaar, hvor vi etter å ha funnet nok en cache, handlet litt før vi kom oss ut av folkemengden og de masete selgerene. Jeg kjøpte to tradisjonelle tyrkiske lamper, en på stett og en til å henge. De er så fine, og jeg tror jeg fikk en grei pris. Da jeg sa til en selger hva jeg hadde betalt for hengelampa, sa han at jeg hadde fått en god pris.
Vi trengte litt luft etter basaren, så da passet det fint med en totimers båttur langs Bosporosstredet :)
Middagen ble av det dyret slaget. Alle fire kunne dele én fisk, og vi valgte havkaruss. En fisk kostet vanligvis ca. 75-80 kroner, men vi valgte en fisk som ikke var oppdrettsfisk, og bare fisken kostet over 750 kroner, og det var uten annet tilbehør enn noen salatbladet og sitronbåter! Med forretter og drikke endte vi opp med å betale nesten 1300 kroner. Det sto på regningen at det inkluderte tips, men etter at vi hadde betalt, kom de tilbake og krevde mer tips. Vi sa vi allerede hadde betalt tips, men da sa han at det var tips til sjefen, nå måtte vi betale tips til ham. Noe så frekt!
Vi stakk kjapt innom kryddermarkedet, men det var flere glorete suvenirer enn det var krydder. Da var det like greit å avslutte kvelden hos vår faste bartender. Han kom med flere skåler varme nøtter til oss. Som de ungene vi er, begynte Maja å kaste nøtter i munnen på meg - vel, hun prøvde i alle fall. Da bartenderen kom bort til oss, trodde jeg det var for å si at vi ikke måtte grise på gulvet, eller noe. Men neida, han ville være med på leken :p Han traff meg både i kinnet, i panna og på haka, men måtte gi seg til slutt.
Søndag morgen måtte Ioana dra hjem igjen rett etter frokost, og vi andre dro til Topkapi-palasset. Både jeg og Maja begynte å bli mettet på forgylte, storslagne bygninger, tror jeg, så vi la oss på plenen etter hvert, mens Haniffa så seg rundt. Det var en del ting som var viktige for religionen hennes hun ville se.
Etter lunsj, ble Haniffa hentet av ei venninne, mens jeg og Maja dro på dervish-show. Det var et lite og intimt lokale, og musikken var så stemningsfull, så vi gikk nesten i transe. Det var skikkelig flott :)
På tur hjem fant vi to eller tre cacher til, så da var Silje fornøyd :)
Mandag morgen ble vi hentet av shuttle bus (som var 25 minutter forsinket), og etter en lang tur til flyplassen, som faktisk ligger i Asia, og en times forsinkelse, kunne vi endelig fly tilbake til frisk, kjølig norsk luft.
Jeg hadde en superflott ferie, men borte bra, hjemme best!
