Avhandling fra Østerrike

Mandag morgen, etter 3,5 timers søvn, dro jeg til Gardermoen. Hvor Austrian Airlines ikke bare hadde overbooket flyet, men gitt bort setet mitt. Jeg velger alltid C-sete slik at jeg får strukket ut det høyre kneet mitt. Da jeg sjekket inn, var det kun to seter igjen, så jeg valgte et D-sete. Jeg snakket litt med innsjekkingsmannen, og det viste seg at på grunn av en eller annen idiotregel hadde de ikke lov til å fly med fullt fly! Det var vel 110 seter på flyet, og jeg synes jeg hørte ham si til flyvertene da de kom at 34 personer ikke fikk være med. Alt jeg vet er at vi fløy med mange tomme seter mens folk som hadde betalt for billettene sine, sto igjen. De fikk i det minste 150 euro i kompensasjon.

På grunn av dårlig vær og tekniske problemer med lysene på rullebanen ble vi halvannen time forsinket. Da vi kom til Wien, var det flere problemer, og vi måtte vente både på å kjøre helt inn til gaten og så måtte vi vente på "passenger stairs".

Domi møtte meg på flyplassen, og vi tilbragte hele dagen i Wien :) Vi fikk sett ganske mye, blant annet utsikt over hele byen fra en ås. Vi tok 20.00-toget til Graz, og etter 2,5 timer kunne jeg endelig klemme Patricia igjen :D Jeg bodde hos henne og typen, Andy, siden de nettopp flyttet inn i en splitter ny leilighet, og Domi bor sammen med faren i en forholdsvis liten leilighet. Vi satt oppe og pratet helt til ett :)

På tirsdag var vi overalt i Graz, og så blant annet teateret, operaen, et par visstnok berømte (i det minste flotte) kirker, Murinsel (en skulptur/øy/restaurant/lekeplass midt på elva, koblet til hver side med en bro) og mer. Vi var også på torgsalg og kjøpte frukt. Vi dro opp til Graz' fjell (ikke at det er så høyt at det gjør noe), Det var skikkelig flott der oppe. Vi tok kabelbane opp fjellet og heis ned. Heisen var midt i fjellet, så det var ganske kult :) Etterpå gikk vi gjennom fjellet og ut på andre siden, og så ned til byen.

Kabelbanen opp til fjellet


Senere dro vi innom et kjøpesenter, hvor jeg kjøpte vintersko, tøfler og et par kjempefine svarte sko med litt hæl, men ikke så høy at jeg ikke kan gå med dem en stund :) På senteret møtte vi venninna til Domi. De møttes via utvekslingsprogrammet universitet deres har med Montclair State University, hvor jeg gikk :) Eva var 189 cm høy (og ei kjempeflott jente som bærer hver centimeter til det fulle!) og har str. 43 i sko, så hun tipset meg om en annen skobutikk, som jeg og Domi dro til en annen dag ;)

Etter shoppingen dro vi til Patricias arbeidssted. Hun jobber på universitetet hvor hun studerte. Skal ikke late som om jeg skjønner hva hun gjør, men hun er utdannet innen teknisk kjemi, og jobber med ett eller annet innen bioteknologi. Vi fikk omvisning i hele avdelingen, og fikk blant annet prøve sånne lange hansker som er inni en boks (slik at man kan jobbe med farlige stoffer uten å få det på hendene), sånn som man ser på filmer :) Senere dro vi til Domi, hvor faren hadde laget middag til oss. Forretten var en slags pannekakerull med skinke inni og hollandaisesaus, mens hovedretten var ekte, hjemmelagde wienerschnitzel - nam-nam!

Da vi kom tilbake til Patricias leilighet, fikk jeg holde Lee, den ene av de to kongeboaene hennes :D Har hørt at slanger skal være varme, men han var faktisk ganske kald. De har på en spesiell lampe 12 timer dagen, så den hadde sikkert ikke stått på på lenge. De regulerer i tillegg varmen for å fordele energien utover dagen. Eller noe sånt ...

Meg og Lee (og IKEA-slangen Amanda i bakgrunnen)


Onsdag var uten tvil den beste dagen! Vi dro til Schöckl, hvor vi tok gondolbane opp 1400-1500 moh. Utsikten og været var fantastisk. Etter å ha vært kjernesunne og gått rundt i den vakre naturen, spiste vi apfelstrudel og drakk kaffe. Deretter tok vi en slags berg og dal-bane, som var kjempemorsom. De hadde bygd en bane nedover fjellsiden, omtrent som trollstigen. Når man kom helt ned, ble man dratt oppover igjen. Det morsomme med dette var at man selv bestemte farten :D

Etter Schöckl dro vi til Lurgrotte, en stalagmitt- og stalagtittgrotte. Vi var kun fire stykker på omvisningen, men det er jeg glad for. Det var ubeskrivelig flott der inne, og en helt spesiell stemning. Da guiden slukket alt lyset, var det helt bekmørkt. Å, det var så flott :) Guiden var en eldre mann, og det var tydelig at grotta var livet hans (og det hadde det visst vært i flere generasjoner). Han fortalte om personer som bare rev ned og tok med seg deler av grotta. Selv en liten "isbit" på 10-20 cm har tatt flere hundre år å dannes, og så kommer noen og bare ødelegger på få sekunder. Da vi kom ut og tilbake til hytta (hvor jeg kjøpte en nøkkelhank i stein siden det var steinbukkens steintype), ble vi stående og snakke med ham. Han syntes visst det var stas å ha to såpass unge personer der (frivillig, og ikke på skoletur) at han ga oss hver vår stein som er hentet fra gruva :)

Om bare 500 år kommer disse to delene til å møtes


Vi kjørte videre til Teichalm, en innsjø på fjellet, hvor vi fant en lekeplass og oppførte oss som de ungene vi er ;) Vi kjørte også til Sommeralm, hvor naturen var så vakker at det bare var en diger klisjé. Men å se solnedgangen fra et så vakkert sted, med kyr som beitet og kalver som hoppet og lekte rundt oss ... Wow, er alt jeg kan si!

Man er ikke eldre enn man føler seg


Derfra kjørte vi til bestemora til Domi, hvor vi fikk servert hjemmelaget middag nok en gang. Hun var så herlig, og det var morsomt å se barnebilder av Domi :)

På kvelden bestemte vi oss for å gå ut og ta en drink, og den ene drinken jeg planla, ble plutselig til sju. Det er sånt som skjer, og jeg var ikke i seng før klokka fire ;)

Torsdag fikk jeg sove helt til ti - hurra. Patricia tok fri torsdag og fredag, og hun ville også sove lenge fordi hun jobber alt for mye. Vi kjørte til Slovenia - kun fordi jeg gjerne ville kunne si at jeg har besøkt nok et land og fordi det ikke ligger så langt unna. Patricia tok motorsykkelen sin siden hun ikke får kjørt så mye mer nå som det begynner å bli høst mens jeg og Domi tok bilen. Selv om det ikke er langt fra Graz (under en time uten stopp, tror jeg de sa), var det forholdsvis lett å se forskjellen. Slovenia (og byen Maribor) virket liksom mer ... østeuropeisk og slitt.

Måtte jo posere når jeg først var der


Patricia dro rett til stallen etterpå mens jeg og Domi dro til skobutikken som Eva anbefalte. Kjøpte nye tre par sko og en veske. Det var en temmelig rimelig butikk, og for dette pluss to par ekstra innsåler i lær samt sånne silikonsåler man bruker under fotputen, betalte jeg ca. 800,-. Det kan jeg leve med ;)

Etter dette dro vi til stallen hvor Patricia og Andy trener stuntridning. Ble veldig god venn med hundene, spesielt rottweileren Paula, som var som en stor kosebamse.

På fredag måtte vi tidlig opp fordi vi hadde bestilt guidet tur på luksussjokoladefabrikken Zotter. For 10 euro kunne vi smake på all sjokoladen vi ville - og her snakker vi sjokoladebønner, sjokoloadepulver, flytende sjokolade fra sjokoladefontener, sjokoladeplater, kakao og mange andre typer ferdig skokoladesnacks. Spiste bare litt her og der, og smakte selvfølgelig ikke på i nærheten av all sjokoladen jeg kunne, likevel var jeg så kvalm at jeg holdt på å daue innen vi var ferdig. Noe som egentlig var veldig bra, ellers kunne jeg risikert å kjøpe mer enn jeg gjorde, og dette var ikke akkurat billig sjokolade.

Sjokoloade, anyone?


ADVARSEL: Det neste avsnittet er ikke for foreldre. Vennligst hopp til *.

Der hvor de serverte kakao, hadde de kopper med varm melk, og så gikk det en slags hengegreie rundt og rundt med mange små "gondoler". Oppi hver av disse lå det minisjokolader med alle mulige slags smaker. Disse puttet man oppi melka, lot det smelte og så hadde man kakao med akkurat den smaken man ville, for eksempel karamell, honning, appelsin eller chili. Anyway, vi puttet flere i veskene våre. Litt svinn må de regne med, mente Domi og Patricia. Jeg stjal 10, Domi stjal 18 og Patricia stjal hele 32 stykker. Jeg hadde ikke så dårlig samvittighet før etter vi kom til butikken, hvor Patricia så at hver av disse sjokoladene kostet 1,05 euro ... :-/ Men stjålet er stjålet, og jeg hadde ikke tenkt å gå tilbake med dem.

*Foreldre, fortsett her.

Etter Zotter kjørte vi til et utrolig flott slott som heter Riegersburg. Vi tok kabelbanen opp, men var der ikke så lenge siden vi skulle til en buschenscanck, en slags restaurant hvor det selges kun mat de selv har laget. På buschenscancken hadde vi fantastisk utsikt, og så utover fjell og daler. Og Slovenia var forresten ikke så langt unna, så vi hadde utsikt over to land :) Servitøren kom med to fat, og jeg lurte på hvorfor Domi og Patricia ikke bestilte tre. De sa at vi bare bestilte mer hvis vi følte for det. Jeg syntes ikke det så så masse ut (var skikkelig sulten), men herregud, så mette vi alle ble. Trodde jeg skulle daue! Maten var god, med andre ord ;)

Nydelig lokal mat


Da vi endelig klarte å rulle oss til bilen, dro vi til Patricias venninne. Hun bor på en liten gård, og hadde masse epletrær. Vi hjalp henne å plukke epler, og siden vi var så flinke, fikk vi dessert - noe kakegreier og egenprodusert vin og saft. Ikke at vi var så sultne at det gjorde noe.

Etterpå dro vi til stallen igjen. Rottweileren ble tydeligvis glad for å se oss igjen. Hun var en skikkelig kosejente, og la seg med magen opp så snart jeg begynte å kose med henne :) Koste masse med ponniene, eselet, alle hestene og hundene, og følte meg veldig, veldig glad og avslappet.

Patricia trener med Nico


Om kvelden skulle vi egentlig ut å drikke, men vi var slitne, jeg følte veldig for å dusje og Patricia og Andy måtte være i form til stuntridningsshowet de skulle delta i på lørdag. Og man kan jo ikke gjøre noe hele tiden, heller :) Søstera til Andy kom innom, så da fikk jeg hilst på enda flere :)

På lørdag gjorde vi egentlig ingenting før jeg og Domi dro til Wien. Patricia og Andy kunne dessverre ikke bli med på grunn av stuntridningsshowet.

Farvel til Patricia


Jeg kom forresten til Østerrike med 16 kilo, men hadde sikkert et par kilo i gaver (norsk pålegg, og norsk øl til faren til Domi). Likevel hadde jeg langt over 20 kilo da jeg dro igjen. Men alle skoparene, to skjorter, veske, et par mursteinsbøker, en flaske mjød (som burde være en norsk spesialitet siden det var vikingenes drikk), solsikkefrøkjerneolje og diverse smykker ekstra veier sikkert litt ;) Etter å ha pakket om tre ganger, fikk jeg vekta ned litt. Ikke at det spilte noen rolle, for de sjekket ikke vekta på flyplassen. Det sto 50 kilo både før jeg satte på bagasjen og etter. Skulle ønske jeg visste det før jeg la alle de tunge tingene i håndveska ...

Da jeg sjekket inn fikk jeg nok en gang ikke C-setet jeg valgte på nett. Fikk faktisk ikke sete i det hele tatt, og hun i bagasjeinnsjekkinga sa jeg fikk tildelt sete når jeg kom til den andre innsjekkinga. I Wien hadde de egen sikkerhetskontroll for hver enkelt avgang, og flyet til Oslo var fortsatt i Munchen da ombordsttigningen snart skulle begynne. Så og si alle gikk for å sette seg, men jeg ble stående igjen for å prøve å få ordnet C-sete. Snakket med ansatt, som oppgraderte meg til business class :) Setene var de samme, men det var lengre avstand mellom seteradene. Jeg fikk i tillegg business class-mat og hva enn jeg ville ha å drikke. ("What would you like to drink?" "Coffee." "Just coffee?" :)) Det hjelper å være høflig, selv om det var flyselskapet som gjorde feilen til å begynne med.

Dette burde være slutten av dette blogginnlegget, men den gang ei ... Da jeg ventet på flybussen, la jeg håndveska i kofferten uten å tenke på at nøklene til leiligheten lå oppi den, og nøkkelen til hengelåsen på kofferten hang selvfølgelig på nøkkelhanken. For et mehe jeg er! Ringte desperat til Maja, for hun bor langs veien flybussen kjører, men hun svarte ikke. Visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men da jeg gikk av bussen på Grorud, stoppet jeg en Securitas-bil. De har kopi av nøklene mine, men det ville ta tid og hente dem, dessuten måtte jeg nok ha betalt sykt mye for det siden det teller som en utrykning. Så jeg fikk låne kniven hans og skar opp kofferten. Jeg har sånn kofferten som kan gjøres større ved hjelp av en glidelås som går rundt hele kofferten, og jeg skar i denne delen, så kofferten kan faktisk bruke så lenge den aldri mer må utvides ;)

Fin koffert ;)


Ukas skoinnhøsting


Jeg kommer til å legge ut bilder på Facebook senere, men jeg må først spørre venninnene mine om tillatelse til å legge dem ut.