Barndomsminner

Da jeg var 12 år, tror jeg, satt jeg og mamma i en tømmerrenne i Fårup sommerland i Danmark. Tømerrenna besto av først en medium stor bakke, og vi var begge livredde. Så kom en litt mindre bakke for å få oss til å slappe av litt. Og så kom den store, skumle bakken. Vi var så redde at vi satt og planla hvor vi kunne hoppe av, sånn at vi slapp å dø av skrekk. Alt som sto i hodet mitt var "JEG VIL AV!!!". Jeg var dritskjelven etterpå, men jeg overlevde.

I dag kom følelsen tilbake, da en megler ringte meg rett før lunsj. Leiligheten jeg så på for noen uker siden, hvor selger ikke godtok bud på under 950.000,- (40.000,- under takst), ble solgt i dag, men siden jeg meldte meg inn i OBOS for et par uker siden, hadde jeg forkjøpsrett. Han sa at jeg dermed kunne kjøpe leiligheten med betingelsene som den andre budgiveren hadde stilt: 900.000,- og overtakelse 14. april. Jeg ba ham om å ringe tilbake om 5 minutter, og kastet meg på telefonen til mamma. Da han ringte tilbake, var jeg fortsatt ikke sikker på om jeg skulle si ja eller ikke, men så hoppet jeg i det. Og nå er jeg bankens bitch de neste 25 årene!

Jeg gikk for å spise lunsj, men tok den med tilbake til kontoret ettersom jeg hadde masse arbeid å gjøre. Og der ble jeg sittende og stirre på maten og på skjermen. Jeg verken klarte å jobbe eller spise (trykket i meg maten en halvtime senere fordi jeg var så sulten). Sjefen kom inn for å gratulere, og kommenterte at jeg var helt rød i kinnene - noe jeg forøvrig var resten av dagen! Fikk masse gratulasjoner og klemmer (skulle tro jeg nettopp hadde annonsert at jeg ventet tvillinger).

Jeg fikk vel egentlig ikke jobbet så mye som jeg hadde planlagt i dag. Men så hadde jeg heller ikke planlagt å kjøpe leilighet i dag heller.

Selv om leiligheten ikke er så dyr, er husleien det, så jeg kommer til å slite økonomisk. Men jeg kommer forhåpentligvis ikke til å måtte leve på nudler og tappvann heller. Jeg må rett og slett bare lære meg å tenke mer økonomisk. Jeg trenger ikke å kjøpe en ny topp som jeg kommer til å bruke to ganger, bare fordi den er på salg. Jeg kan kjøpe fryser, og slipper dermed å kjøpe fersk mat på butikken stort sett hver eneste dag. Og så - hurra! - er den kun to t-banestopper fra Maja, så da slipper vi å møtes i byen så ofte for å møtes, og bruke 200,-+ på restaurantbesøk.

Nå forventer jeg meg besøk i sommer, skal sikkert få plass til hele hurven :)

Jeg håper jeg overlever dette også...