VM-helg

På fredag, etter mange lange dager med både overtid og frilansing, kunne jeg endelig dra tidlig fra jobb. Sammen med flere fra jobb og dattera til hun ene, dro vi til Midstubakken for å se hopp for damer (jeg synes «jentehopprennet» får det til å høres ut som om det er barneskolebarn som hopper. De kaller ikke hopp for menn «guttehopprennet». Og ja, jeg vet at jeg kalte det «jentehopprennet» i et tidligere innlegg :p). Det var så tett tåke at det var bortimot umulig å se noe. Selv om vi sto helt inntil bakken (her står vi helt inntil hoppbakken):



Hoppet er litt til venstre for midten. Du ser det, sant? ;)

Det eneste vi så av selve bakken, var der hvor hopperne landet. Ifølge et intervju jeg leste med en av hopperne, så ikke de landingsområdet da de hoppet heller. Gud, så ekkelt det må være å hoppe da!

På lørdag dro jeg, Maja, venninna hennes og typen til venninna til DnB Nors eget VM-område på Frognerseteren. Vi ble busset opp dit, så vi slapp heldigvis t-banen. Der oppe fikk alle sammen utdelt sitteunderlag, kubjelle og drikkebonger. De serverte i tillegg varmmat og varm drikke gjennom hele dagen, hadde aktiviteter for barn (blant annet med programlederen for Newton) og det var generelt sett et utrolig bra opplegg :)

Vi skulle stille oss langs løypa for å se Marit Bjørgen og de andre i jaktstarten. Maja og Therese la på sprang bortover snøen, og sank litt ned for hvert steg. Og hvis disse jentene på rundt 60 kilo sank nedi, hvordan tror du da det gikk med meg? Etter å ha kommet meg kanskje 20 meter på flere minutter, begynte jeg å bli lei av å synke en meter ned i snøen for hvert jævla skritt, så jeg gikk tilbake. Jeg fikk likevel sett masse, ikke bare pga. høyden, men fordi mange stakk rett etter at de norske hadde gått forbi.

Vi begynte å bli kalde, selv om det var både varmetelt og lavvoer på området (husk at jeg hadde hatt halve kroppen nedsenket i snø ei god stund), så vi tok t-banen hjem i stedet for å vente på at bussene skulle gå tilbake til byen. Gud. Hjelpe. Meg! Det ble stappfullt allerede på første stopp, likevel klarte flere titalls personer å skvise seg på på hver eneste stasjon deretter. Det kunne blitt drama da døra lukket seg igjen etter at ei lita jente kom på og før mora kom seg på. Heldigvis var de en del av en større gruppe. Mora ante ikke hvor de skulle, men siden rutene var fulle av dugg, klarte han ene –med store votter på – å skrive «RIS» før banen forlot perrongen. Bra de ikke skulle til Ellingsrudåsen ;)

Har noen bilder på kameraet, men det ligger hjemme, så jeg får se om jeg legger noen ut senere.