Våknet nettopp av en drøm...du var lita...og blind. Vi var på skogstur og du gråt og var sint etter å ha snublet og falt for n'te gang. Jeg ba inni meg om hjelp til å være tålmodig, men forsto plutselig at tålmodighet ikke er alt. Å la et barn få lov til å prøve og feile uansett hvordan de er. Du øvde og øvde og ble flinkere og flinkere. Like før jeg våknet var du blitt halvstor og drev m løping selv i skogen. Ble liggende og tenke på drømmen, sånn er det faktisk å være forelder.. Tålmodighet er viktig, men viktigst er å la barna få prøve seg i livet. Glad jeg har fått være med på å få fem flotte jenter fram, som står på egne ben og er blitt likanes mennesker <3<3<3<3<3 Takk for at du er den du er.
Jeg ELSKER deg, mamma <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar