Jeg er et Kinder-egg

Det er i alle fall tre følelser som gnikker og gnur i meg i dag: glede, overraskelse og tristhet.

Alle på jobben ble kalt inn til informasjonsmøte i dag, og vi fikk beskjed om at folk ville bli sagt opp. Fikk sjokk da jeg fikk vite at hele tre personer bare på vårt kontor ville bli sagt opp. Jeg er jo ganske ny, og det er kun to som er nyere enn meg, så jeg ble veldig bekymret. Wivi, resepsjonisten, sa at det var lenge siden hun hadde sett noen så blek og nervøs som jeg var på møtet.

Vi fikk innkallingen i går, så jeg har hatt litt tid til å tenke på hva jeg skulle gjøre hvis jeg ble sagt opp (flytte til mamma for en stund, hvor jeg ikke ville måtte betalt så høy husleie som jeg gjør her og ikke hadde kunnet bruke like masse penger på shopping, og så skulle jeg frilanset som TV-tekster).

Etter møtet gikk jeg inn til sjefen for å rive av plasteret hvis jeg var en av de tre. Heldigvis sa han at jeg ikke var en av dem, og den lettelsen jeg følte ...

Ingen av oss på "nerdekontoret" ble sagt opp, så ei som har permisjon, men var med på møtet, dro fram en liten flaske whiskey. Alle fikk en liten slurk hver, og det var den beste whiskeyen jeg har smakt ;)

Vi på kontoret hadde vel egentlig funnet ut hvem vi trodde kom til å bli sagt opp, så overraskelsen var stor da vi fant ut at det ble tre helt andre, som har mye lenger ansiennitet enn meg (men det hadde visst ikke så mye å si). Jeg ble utrolig lei meg, for jeg er blitt veldig glad i spesielt to av dem som blir sagt opp, og det er trist å ikke kunne snakke med dem så ofte lenger.

Jeg tror nok det hjalp at jeg har utdannelse, i tillegg sa sjefen at de er veldig fornøyd med meg.

Nei. nå vil jeg tenke på noe annet, for dette har svirret i hodet mitt i hele dag!